Som forsvarer hører man ofte at en mistenkt forteller at han var på feil sted til feil tid. Ikke alltid står en slik forklaring til troende, men for en mann i slutten av 50 årene var dette faktisk tilfellet. Han var på feil sted til feil tid.

Noen uker før Jul i fjor opplevde en bedrift som forvalter verdifulle gjenstander det som media omtalte som et «sjokkbrekk». En bil rygget inn i forretningslokalet og to menn stjal store verdier. «Brekket» var såpass spektakulært at det ble hyppig omtalt i samtlige riksdekkende medier som fulgte etterforskningen tett. Politiet gikk raskt til pågripelse av en mann, og mange pustet lettet ut for en tilsynelatende rask oppklaring av innbruddet. Bevisene ble vurdert som så gode at mannen ble varetektsfengslet, til tross for at han hevdet sin uskyld. Mannen var fanget på videoovervåking kort tid forut for innbruddet og personalet i forretningen mente han hadde oppført seg mistenkelig. Hypotesen var at han hadde rekognosert forut for innbruddet og derved medvirket på en straffbar måte. Mannen ble observert sammen med det politiet mente var en "kjenning" med en historikk med grove tyverier. Det viste seg at politiet tok feil og hadde identifisert feil mann. Dette bidro sterkt til pågripelsen og fengslingen.

Mannen hadde ikke noe som helst med innbruddet å gjøre, og saken mot han ble nylig henlagt som intet straffbart forhold bevist. Han var altså på feil sted til feil tid. Livets tilfeldigheter ville ha det til at han skulle taksere en verdigjenstand hos forretningen dagen før brekket. Han oppholdt seg en stund i og utenfor lokalet og adferden ble av ansatte oppfattet som avvikende slik at de satte mannen i forbindelse med tyveriet.

Som forsvarer må man aldri forlate tanken om at en klient som hevder sin uskyld, faktisk kan være uskyldig. Selv om politiets etterforskning i dette tilfellet kunne verifisere mannens forklaring, måtte han «sone» mange dager i varetekt før han ble løslatt. Det skal lite til å fengsle personer under en politietterforskning. Selv om bevisene alltid skal vurderes objektivt og det må være mer sannsynlig at den siktede har begått handlingen enn motsatt, er terskelen høy for å løslate hvis politiet først har bestemt seg for å begjære fengsling.

Pågripelsen, mistanken og oppholdet i varetektsfengsel med brev og besøksforbud var svært belastende for mannen, som nå vil søke om oppreisningserstatning av staten.



Advokatfullmektig Louiza Hamma Setsaa bistod mannen under etterforskningen.